Hvis vi overlever krigen

Bokanmeldelse: Hvis vi overlever krigen av Bjarnhild Tulloch anmeldt av Solgunn Solli. Spartacus, 221 sider.

 
hvis_vi_overlever_krigen
Hvis vi overlever krigen av Bjarnhild Tulloch

Spartacus, 221 sider
Publisert i Altaposten 15. februar 201

Selvbiografier kan være en vanskelig sjanger, og kanskje spesielt hvis det er sytti år siden hendelsene man skal beskrive faktisk hendte. Bjarnhild Tulloch har skrevet om hvordan hun og familien opplevde krigen i Finnmark, med utgangspunkt i hjembyen Kirkenes.

Bjarnhild var fem år gammel da de første tyske bombene ble sluppet over byen. Hun bodde sammen med foreldrene og to eldre søstre.

Vi får detaljerte skildringer fra hverdagslivet til den lille familien. Den eldste søsteren blir kjæreste med en tysk soldat, og får et barn med ham, noe som setter sitt preg på familien. Faren er brannmann, han er ofte ute mens Bjarnhild og de andre innbyggerne i Kirkenes oppholdt seg i tunellene som fungerte som bomberom. Vi følger henne fra den første bomben faller i 4. mai 1940 og til midt på 1950 tallet.

Tulloch beskriver mange hendelser som jeg ikke kjente til. De store fangeleirene nær Kirkenes der 1250 norske lærere måtte sitte i månedsvis, eller de russiske fangene som ble hentet fra Leningrad for å utvide flyplassen på Høybuktmoen er to eksempler på nettopp dette.

Det er en del dialog, spesielt i første halvdel av boka, og jeg skjønner ikke hvorfor forfatteren og forlaget har valgt denne løsningen. Dialogene virker oppkonstruerte, og selv om det er forfatterens egne ord, eller forfatterens nærmeste families ord, så kan det jo ikke være mulig at hun husker hundrevis av samtaler mellom familiemedlemmer helt korrekt over sytti år etter at samtalene fant sted.

Jeg skulle ønske boka hadde fått en ekstra omgang korrekturlesning. Det er ikke mange skrivefeil, men språket er tidvis dårlig, og det er for mange gjentagelser. Ja visst har boka undertittel – Krigen i Finnmark sett gjennom et barn øyne, men det er jo ikke et barn som skriver boka!

Bjarnhild Tulloch flyttet til Shetland i 1966 og har bodd der siden.  Boka ble først utgitt i 2011 i engelsk språkdrakt, da med tittelen: Terror in the Arctic og boka er oversatt fra engelsk til norsk, noe som kanskje forklarer det noen ganger ubehjelpelige språket.

Likevel kan jeg ikke annet enn å anbefale boka. Den er historisk interessant, det er satt av plass til en del bilder, og den gir et grundig innblikk i hvordan det kunne være å vokse opp i et Finnmark som brant.

Terningkast 4