Et helt liv

Bokanmeldelse: Et helt liv av Robert Seethaler anmeldt av Solgunn Solli. Press, 129 sider.

En liten skatt

 
et_helt_liv
Et helt liv av Robert Seethaler

Press, 129 sider
Publisert i Altaposten 8. februar 2017

For noen år siden leste jeg barneboka om foreldreløse Kulla-Gulla som Martha Sandwall Bergstrøm skrev rundt midten av forrige århundre. Heldigvis er ikke hele livet til Seethalers hovedperson like sørgelig, men beskrivelsen av barndommen hans har mange likhetstrekk med stakkars Kulla-Gulla. For Andreas Egger, hovedperson i Robert Seethalers femte bok er omdreiningspunktet i hans liv fjellet. Han ble født på slutten av 1800 – tallet og vokste opp hos en slektning som utnyttet ham på det groveste. Andreas ble som åtteåring pisket så hardt at lårbenet brakk tvers av, men ingen bryr seg med å hente lege til ham. Da den primitive spjelkingen tas bort viser det seg at gutten for alltid vil bære med seg fysiske bevis på mishandlingen, han blir halt. Andreas Egger tilbringer mesteparten av livet i  alpelandsbyen, avbrutt av åtte år i en russisk fangeleir i etterkant av andre verdenskrig. Vi møter Andreas første gang mens han bærer den gamle gjeteren Bukke-Johan ned fra fjellet i en voldsom snøstorm. Etter den slitsomme turen går Andras innom kroa i landsbyen for å varme seg.  Stedets unge servitrise kommer borti armen hans med brystet sitt, og smiler svakt mot ham. Dette smilet skal han huske resten av livet og er et frempek mot et liv i ensomhet.

Utfordrer fjellet
Robert Seethaler er en forfatter som ikke sløser med ordene,  men som likevel risser opp situasjoner som er så virkelighetstro at det er som å befinne seg midt i handlingen. Andreas livnærer seg som hjelpemann på ulike gårder i landsbyen, men da han møter Marie og blir forelsket i henne føler han seg ikke verdig hennes gunst. Han møter opp på kontoret til gondolbaneselskapet,  bygdas største arbeidsgiver, og erklærer at han kan jobbe dobbelt så hardt som de andre selv om han er halt. Noe han også beviser. Han får jobben med å sprenge fundamenter til gondolbanen. Marie vil gifte seg, og de setter bo på en skrinn fjelltomt. Livet smiler til Andreas. Helt til fjellet tar hevn og river vekk alt Andreas bryr seg om.

Haltepinker
Det finnes flere haltepinker i litteraturen, blant annet den grusomme fangevokteren i Alexander Solsjenitsyns En dag i Ivan Denisovitsj’  liv. Men Andreas Egger ligner slett ikke på fangevokteren, hans lynne er mer likt Ivan Denisovitsj’ Sjukov selv. Begge møter livets prøvelser med mot og stille aksept. Her finnes ingen langvarige grublerier, og lite intellektuelle utgreiinger. Jeg tenkte også på Knut Hamsun og hans Isak Sellanraa. Dette er menn som krummer ryggen og bøyer seg i møte med naturkreftene , men som aldri gir opp.


Stor fortellerkraft
Det virker som om Seethaler har et høyt ambisjonsnivå, og jeg mener han balanserer på eggen mellom banalitet og genialitet. Med såpass mye melankoli og triste hendelser er det lett å havne i situasjoner der forfatteren vil forklare leserne hva karakterene føler. Seethaler går aldri i den fella. De sterke følelsene ligger i underteksten og er tydeligst i forbindelse med Andreas Eggers forhold til kvinner.

Fortellerstemmen er ekstern, men synsvinkelen tilhører hovedpersonen. Vi ser handlingene hans, men hvorfor han tar de avgjørelsene han gjør blir opp til leseren selv å tolke. Et helt liv er oversatt til 13 språk og ble kortlistet til Bookerprisen 2016.  

Terningkast 6